Sus fra tidlig 1900-tall

Historiske sus i et ellers temmelig ordinært hjem i et temmelig ordinært boligområde i relativt ordinære Trøndelag.

La fra meg strikketøyet for å ordne noe, og når jeg skal plukke det opp igjen så kjente jeg på hvor glad jeg er i våre gamle ting, nettopp fordi de bærer med seg en historie. Da vi fikk stolene restaurert, fikk jeg en kommentar fra en dame hvis navn jeg ikke skal nevne: “Hiv derre stolan og dæm gamle møblan!”. Jeg svarte forskrekket av jeg synes de er fine! “Nei, dæm e itj det!!” fikk jeg til svar. Den dag i dag synes jeg fortsatt stolene er vakre, og jeg bryr meg ikke hva andre mener. Stolene er fra århundreskiftet, og trekkene er autentiske. Hvor stilig er ikke det? Skjenken i bakgrunnen har oldefaren min fra Ørlandet laget, og den hvite duken er brodert av min oldemor fra Hegvik. Begge deler er fra tidlig 1900-tall. Spisebordet er etter min farmor og farfar, og jeg har et hav av gode minner knyttet til det. Her har jeg lekt mye under i oppveksten, og jeg har spist ved dette bordet med farmor og farfar på både hverdager og høytider. Bordet har tre ileggsplater og kan gi plass til tolv personer.

Umoderne, javel. Og så da?

Denne lekre vintagekoppen var noe av det fineste jeg fikk sist jul. Et lite smykke av en kaffekopp, eller hva?