Strikkehøst

Strikkeplagg til glede for øyet og kroppen

Sommerhalvåret er en herlig tid, hvor kroppen fylles med energi fra deilig sollys og mange timer utendørs. Hagen blir som et helsestudio med mye fysisk arbeid og utholdenhetstrening. Når temperaturen begynner å synke, og kveldsmørket stadig kommer tidligere, da kan endelig utelivet dempes ned betraktelig og innekosen oppgraderes. Det blir mer tid til lesing, mer tid å sy, og mer strikketid. Og strikking, det er som balsam for en som stadig går med en spent fjær i kroppen. Det indre turtallet demper seg med strikkepinnenes rytmiske bevegelser, og skapertrangen tilfredsstilles ved å se garnet dannes til noe helt nytt.

Koften «Gammel Sandvik» etter oppskrift fra Kofteboken 3

For meg handler ikke strikking bare om prosessen, og det å ha noe å okkupere hendene med. Jeg har fullt fokus på det ferdige resultatet før jeg begynner. Plagget må fungere i forutbestemte bruksområder, som for eksempel på jobb, og det må passe til basisgarderoben til den som skal bære det. Et vellykket strikkeplagg skal berike en allerede eksisterende helhet.

«Kari» genser etter oppskrift fra Kofteboken 3

Genseren over vokste frem etter et behov hos en tømrerlærling som jobber mye utendørs. Fleece og tynne ullgensere holdt ikke godt nok på varmen, og han ble sakte gjennomkald. Denne genseren er tykk og varm, strikket i tykt ullgarn med tre tråder vevet inn i hverandre i mønsteret. Fargevalget var tenkt å fungere til resten av arbeidstøyet som går i sort.

Nå er jeg i gang med en deilig hverdagsgenser i mohairblanding som jeg allerede gleder meg til å ta i bruk. Og etter det, kanskje noe mer tradisjonspreget strikk igjen? Kanskje nye Selbuvotter til guttene? Det som er sikkert, er at med høstmørket og ruskevær får strikkegleden bre om seg, og jeg nyter det!

Genser som skal passe til kjolen jeg sydde tidligere.

Ha en fortsatt fin strikkehøst!