Pusegenser i fineste mohair silk

I fjor laget jeg oppskrift til denne deilige pusegenseren i Erle Kid Silk. Strikket med dobbel tråd. Den er anvendelig til både skjørt og bukse, fin utenpå skjortekjoler, og kan pyntes både opp og ned. Skal finpusse litt ekstra på oppskriften, og legge den ut her i løpet av uka. Aldeles gratis.

Ha en fortsatt herlig høst, med eller uten strikkepinner mellom hendene.

Morning has broken

Cat Stevens “Morning has broken” og jeg fryder meg over nok en deilig fridag. Høstferien er herlig! Få ting smaker så godt som en cappuchino vanilla mens resten av huset sover. Utflukt på planen i dag, men først en lun morgenstund med strikking på Bøvertungenseren, forsøk nummer to.

En hjembakt start på dagen

Gjett om jeg gleder meg til å servere guttene nybakt grovbrød når de våkner?! Det bakes relativt mye her i huset når undertegnede har fri, og det er noe eget med duften av bakst i heimen. Baking er ikke bare nyttig, og økonomisk ifht brød. Det er å skape med hendene også. Kombinasjonen å skape og glede noen jeg er glad i, det er vel noe av det fineste jeg vet! Har blitt spurt om å vise hvordan jeg går frem når jeg baker brød. Vise hva som er “min signatur”. Det skal jeg forsøke å få frem her:

1. Deigen lager jeg av en brødbakstblanding, typ “Kornbrød” for eksempel, ca 1/2 kg hvetemel, ca 4 dl havregryn, et par gode ss sukker, 1 ts salt, 1 pose tørrgjær, og en ss “luftigere bakst”. Blander alt det tørre godt i en romslig bakebolle.

Deretter fyller jeg et litermål med en god klunk flytende margarin (ca 1/2 dl), og halvt om halvt med melk og lunkent vann. Rører godt rundt, og drypper dråper fra sleiven på underarmen for å sjekke at væska har kroppstemperatur/ ca 37 grader. (Er væska for kald vil ikke deigen heve, og er den for varm dør gjæra og brødene blir harde og kompakte)

Væskemengden reguleres underveis mens alt blandes med tresleiv. Selve eltingen gjør jeg med (RENE) hender. Det er bra trening for hele overkroppen! Elter i minst 7 minutter. Deigen kjennes da som et stort fast bryst.

Drysser litt mel i bakebollen, legger deigen nedi, dekker med klede og plast over, og etterhever deigen i 40 minutter.

Deigen skal da heve til dobbel størrelse.

Når deigen er ferdig forhevet, deler jeg den i to, og triller ut to brød som er lubben på midten, og slanke i endene. Bruker å kalle det “sneglefasong”.

Deretter drysser jeg litt hvetemel gjennom en sikt over deigleivene.

Før siste heving/etterheving, skjærer jeg grove snitt på skrått i leivene.

Etterheving av brødene gjøres da utildekket i ca 45 minutter.

Steker brødene nederst i ovnen på 200 grader, i ca 45 minutter, og avkjøler dem på rist utildekket for å få sprø skorpe. Det brødet som ikke skal fryses, lager jeg papirpose til av matpapir og tape. Da holder skorpen seg sprø og god til siste skive.

En liten metafor

Den følelsen…når man skjønner at det man holder på med er riv ruskende feil… Huggabugga! -og det mest frustrerende er at jeg ikke ser hvor feilen begynte. En aldri så liten metafor på livet selv? Ting lefser seg til i blant, i uoppmerksomme øyeblikk, eller ved feilvurderinger. Det skjer igjen og igjen. Streifetanker om at “dette gidder jeg virkelig ikke!” kan hviske i bakhodet, helt til jeg minner meg på at denne feilen/utfordringen må jeg finne ut av og begynne på nytt. Det er mye læring i gjøre feil, finne ut av hvorfor det skjedde, og så prøve på nytt. Det handler om å tåle å plages, ikke gi opp, og fullføre!

Min hjertesak

I blant kan jeg få inntrykk av at engasjement er en motesak. Med det mener jeg at “alle” løper unyanserte etter samme sak, det som er in å engasjere seg i. Eksempelvis en periode var det hvalfangst. Så kom kildesortering. Nå ropes det høyt om å få ned bruk av plast. At dette også brukes spekulativt for å sanke likes og publisitet skal jeg ikke gå nærmere inn på her. Dessuten, de nevnte sakene er viktige! Det er veldig flott at det skjer en oppvåkning for å ta bedre vare på kloden. Det må til!

Det jeg vil peke på her, er alle de som ikke har en stemme som lider i stillhet. Faktorer i samfunnet som skjer hver eneste dag uten at noen roper STOPP og taler de stemmeløses sak. Min hjertesak er omsorgsystemet rundt de med store gjennomgripende utviklingsforstyrrelser. Mennesker med så alvorlige funksjonshemminger at de ender i offentlig tilsynsbolig. Noen av dem er så heldige å ha ressurssterke foreldre som slåss, i år etter år, for å sikre best mulig livskvalitet for barnet sitt. Og de som ikke har det er overlatt til det offentliges (manglende!) empati og etiske grenser. Hvor mange er klar over at noen funksjonshemmede bor og lever under så rystende forhold at en glattcelle fremstår som koselig? Ikke som en unntakssituasjon, men i det daglige. Jeg kan ikke gå i detaljer uten å gå inn på enkeltsaker. Men jeg er aldeles rasende over å observere hvilke forhold de svakeste i samfunnet kan leve under. Det skjer og opprettholdes fordi ingen bryr seg nok til å rope ut at dette er uholdbart! Personaltetthet, eller mangel på dette, er en utfordring. Hvorfor løftes ikke denne problematikken opp på et høyere politisk nivå? Er det fordi det ikke går å ta engasjerende bilder å poste på Facebook eller Instagram? Ingen likes å samle på disse skjebnene, sammenlignet med for eksempel kreativ bruk av plast, og redesign. Hvem skal tale de stemmeløses sak, som aldri når overflaten i media og massenes bevissthet?

Høstferie

Høsten er herlig tid synes jeg, selv om alle årstider er frydefulle på sitt vis. For en som elsker å gjemme seg bort med en god bok, eller holde på med enten maling, strikking eller søm, så kan jeg nå endelig være inne med god samvittighet. Når jeg først er ute med hundene kjennes luften forfriskende, det lukter godt, og det er stort sett vakkert på alle kanter med fargespill og forsiktig rimfrost på alle flater. Temperaturen er perlefin for hundene, og selv slipper jeg å bli svett.

På jobb har semesteret kommet godt i gang, hverdagene ellers med komboen full jobb-følge opp familien-bringe og hente guttene til treninger og realfagsklubb-handle-lage mat-følge opp katt og hunder-stelle hus og hage-og ene med det andre… Rytmen har satt seg, og det er etablert en form for flyt. Når mørket senker seg utover kvelden tennes stearinlysene, og vi drikker mye kakao mens vi begynner å glede oss til advent og jul. Jeg ELSKER julen, selv om den også trigger sorg og savn etter noen som har betydd uendelig mye, og som nå er borte.

I sommer bestemte jeg meg for bli ferdig med julegaver og julekort i høstferien, fordi desember alltid er hektisk! Jeg vil ha ro og glede i desember for meg og mine, og har laget en detaljert plan over alle gjøremål og hvordan det skal utføres. Gode lister og grundig planlegging er nøkkelen til å få gjort mye! Fra august og frem til nå har jeg fått tak i alt på listen min, og jeg gleder meg til å lage fine pakker til alle jeg er glad i og skrive personlege brev og kort. Har en boks pepperkaker som skal sprettes til anledningen, og det skal lages gløgg og spilles julemusikk. Nemlig! Når desember kommer skal fritiden brukes til vasking og pynting av heimen, baking sammen med guttene, og lange gode turer med hundene.

Foruten å lage kalendere til guttene, pakke inn julegaver og ordne julekort, så skal høstferien benyttes til å lade batteriene. Å slippe tidspress og jag etter klokka er det aller beste med å ha fri. Det handler om å ha egenkontroll. Fikk tak to nye bøker jeg gleder meg til å lese:

Anne B. Ragde er en av mine yndlingsforfattere, og “Datteren” er en oppfølger om Neshov familien på Byneset. “Hjerteforeldre” er av kjente Gottman. Han har en vitenskapelig tilnærming til de nære ting som jeg synes er fin. Det å være en god forelder er mitt aller viktigste kall, og jeg håper denne boken vil sette i gang nye kloke refleksjoner og etablere gode mønstre.

And when I sit, I knit. Alltid! Akkurat nå er det genser i Bøvertunmønster som strikkes. Bruker oppskriften til jakken, men hopper over maskene til oppklipping, og skal ikke ha rutemønster. Garnet er i mykeste mini alpakka, og strikkes på pinne nr 3.

Syrommet har fått støve ned noe under denne (i overkant) hektiske høsten, men nå skal støvet blåses vekk og maskinene skal tres med svart fin tråd. Nå har det seg slik at undertegnede har lagt seg ut noe, og alle buksene jeg har sydd tidligere er for trange. Jeg får klaustrofobi i trange klær! Å gå på diett er utelukket for min del. Kan selvfølgelig trene mer systematisk, men da er det helse som er vinningen og ikke vektreduksjon. Om to og et halvt år fyller jeg femti, og da er det helt greit å ikke være skraptynn. Nuvel. Har fått tak i nytt buksemønster i en større størrelse enn jeg har brukt tidligere, og har planer om å sy Yndlingsbuksen. En svart klassisk bukse som skal passe det meste. Om fasongen fungerer uten at jeg ser ut som et telt, så blir det flere bukser etter hvert.

Og med det seiler jeg inn i etterlengtede fridager med mine. Ha en perlefin høst!

Montering av kofte

Nå har jeg kost meg med mønsterstrikking i ganske nøyaktig tre måneder. Ja, jeg er en snegle til å strikke! Strikkepinnene har greit tempo når jeg først er i gang, men det er ofte mye annet som tar både tid, energi og fokus.

Etter lange dager på jobb skal det handles, lages mat, hundene skal luftes, noe klær må ofte vaskes, guttene skal kjøres eller hentes i en eller annen forbindelse, og i helgene vil jeg gjerne sy litt også. Men når jeg først lander for kvelden med mine rundt meg i sofakroken, da strikkes det jevnt og trutt mens det indre turtallet synker. Faktisk, så tror jeg det har satt seg en slags avhengighet i å strikke for å roe ned den spente fjæra i kroppen. Det er forresten ikke bare strikkingen i seg selv som er tilfredsstillende. Det å drive et prosjekt mot fullførelse kjennes alltid godt.

Nå står montering av knappestolper for tur, og bolen skal klippes opp på midten. Jumbalaia! Her er det mye som kan gå galt! Koften kan rakne, knappestolpene kan bølge, og i tillegg er jeg litt engstelig for at plagget blir for lite. Strikket i str M, selv om jeg kjøper klær i str S.

Nå skal jeg vise hvordan jeg går frem steg for steg, for å få et pent resultat.

1. Alt som skal strikkes før montering er ferdig. Aller først fester jeg alle tråder.

Knappestolpene er strikket ut i fra halskanten, og har fem masker ekstra til belegg over sårkanten etter at bolen er klippet opp.

Knappestolpene skal strikkes sammen med vrangborden nede helt til slutt. Hårstrikken rundt pinnene på bolen har sørget for at ingenting har raknet mens ermer og stolper ble strikket ferdig.

2. Etter at alle tråder er festet, dampes plagget og stolpene.

3. Merk av hvor det skal klippes med kontrastfarget ulltråd. (Dette er ypperlig å kombinere med en deilig cappuchino vanilla! Jeg lager “gylne stunder” så ofte jeg kan.)

4. Før jeg klipper opp på midten, syr jeg tre sømmer med maskin på hver side av der det skal klippes. En søm med sikksakk, og deretter to sømmer vanlig rett søm med små tette sting på hver side av sikksakksømmen. Unngå å strekke plagget (!!!), det er da man kan få “bølger” foran.

Jeg bruker knappenåler til å plassere stolpene eksakt ved maskene før jeg syr fast for hånd. Denne delen av kofteprosjektet er avgjørende for om plagget skal bli pent og vellykket til slutt. Her er det én ting som gjelder, og det er å være nøye!

5. Sy fast knappestolpene for hånd med garn i bunnfargen.

6. Fell av de fem maskene som er til belegg over sårkanten, og plukk opp maskene på bole og knappestolper.

7. Strikk vrangbord nede og resten av knappestolpene i ett. Husk det siste knappehullet.

8. Damp sårkant og søm mellom bole og knappestolpe.

9. Sy fast belegget over sårkanten.

10. Damp det fastsydde belegget over sårkanten, og sy i knapper.

Tada! Koften er ferdig! Dette mønsteret har vært en sann fornøyelse å strikke! 🌻

Heimelaga Eminento

I selvsydd antrekk som jeg trives utmerket i! Turtleneck og bukse med vide ben. Disse plaggene har jeg brukt mye, og de har holdt både fasong og farge i vask etter vask. Det er hva jeg kaller vellykket søm. Mønstrene er fra Stoff og stil, og det samme gjelder tekstilene.

Buksen har kanskje blitt liiitt trang i livet, men det er bare koselig. Her er det trivsel som er i fokus.

Vil du prøve å sy disse gode hverdagsplaggene, så ser du mønster med nummer under. Relativt enkel søm som gjøres unna på en god kveld ++.

Bøvertunkofte med rundfelling

Det er så veldig hyggelig når jeg får spørsmål om oppskrifter og andre ting relatert til bloggen. I dag har jeg lovet å vise boken som viser oppskriften på Bøvertunkofte med rundfelling. KOFTEBOKEN av Samsøe og Jakobsen er en perle for strikkeglade, med gode oppskrifter på tradisjonspregede vakre kofter. Illustrasjonene er nydelige! @KOFTEBOKEN har også en instagramkonto hvor de viser lekker strikk som inspirerer.

https://elisabethrokic.com/wp-content/uploads/2019/09/img_3635.mov

Se filmsnutten for et glimt av bokens innhold.

(Ps! Dette er ikke sponset reklame)

Ha en herlig strikkehøst!

Søm av toalettmappe

Av en eller annen tullete grunn så har jeg vegret meg for å sy i glidelåser med symaskinen. Har gjort så godt jeg kunne med håndsøm, og det har blitt sånn tålelig greit. Greit, men absolutt ikke nydelig. En av punktene på min never ending TO DO-liste har vært å få tak i glidelåsfot, og lære å bruke den. Trondheim symaskinsenter var veldig greie med å både finne riktig fot, og forklare meg hvordan den fungerer. Noe spent, og noe svett i pæra, går jeg i gang med et etterlengtet prosjekt. Nemlig søm av toalettmappe. Her blir det ikke noe reising på en stund med en valp i huset, men etter hvert kan det hende nye eventyr venter og da er i det minste toalettmappen klar. Eller kanskje toalettmappen kan bli en gave med noe fint, nyttig og delikat inni? Jeg liker å spre glede.

Har fått tak i dyp grønn fløyel, platevatt, glidelås i gull, og en Maria Montazami “tofs”, og håper jeg får til noe riktig lekkert..

Dette er et ordentlig sånn “koser-meg-skikkelig-prosjekt”!

Dette mønsteret har jeg hatt liggende lenge på vent. Vel, da er det bare “klar-ferdig-sy!” som herlige Hope sier i Symesterskapet.

Mønsteret må tegnes av og klippes ut på denne modellen.

Fóret er av et slags voksdukmateriale, slik at eventuelle flekker etter tannkost, kremer og sminke enkelt kan fjernes med en fuktig klut.

Detaljer…

Er sørpe forkjølt. Hals, nese og øyne “stikker”. Da er det godt med en varm kopp te, og noko attåt. Sjokolade…yes yes yes. Alltid.

To gode venninner på syrommet❤️ Sol og Lucy vil være der det skjer🐾

The Mad Hatter in this house, med sylteforkjølte øyne og godt humør. This is “my cup of tea”. En aldri så liten dæsj tull og tøys på fredag den 13.

Å jadda, nå begynner det å ligne noe! Elsker fløyelstoffet!! Nå er fór neste, og da har jeg tenkt å lage lommer som ikke står i mønsteret. Klippet til en del som var lik panelet, og så klippet jeg til ønsket høyde. Deretter la jeg lommestoffet en drøy halvcm innenfor kanten på panelet, og la til et slags legg midt på lommene. Se bildene for hvor jeg la sømmene, om du får lyst til å prøve å sy noe lignende selv.

Ferdig! Denne er til og med brukbar. Nå skal fredagstacoen nytes. God helg, godtfolk!