Skapertørke

Januar kom og gikk uten et eneste syprosjekt, jeg har ikke sydd i en knapp en gang! Kan det være mørketiden? Eller er det også fraværet av inspirasjon? Da syingen for alvor skjøt fart, slukte jeg alt jeg kom over av syprogram på nett-TV:

*The Great British Sewing Bee, på NRK

*Symesterskapet, på NRK

*Project Runway, på Netflix

På nærmeste Narvesen kunne jeg jevnlig glede meg over nye magasiner med inspirerende bilder og mønster. Det var en herlig kreativ boble å være i!

Nå strever jeg med å finne blader med mønster. Utvalget er kraftig begrenset! NRK har nå kun siste sesong av Symesterskapet tilgjengelig, og det er etter mitt syn den minst inspirerende for den som vil sy pene ordentlige plagg. The Great British Sewing Bee var fantastisk for oss som elsker å sy, men det er ikke tilgjengelig annet enn glimtvis på YouTube. Project Runway er tatt av Netflix… Baff!

En liten stemme i bakhodet minner om at fremtiden ligger foran. Det å være i utvikling, innebærer å se nye muligheter og være endringsvillig. Hva godt kommer det ut av å tenke at “det var bedre før”? Jeg lengter tilbake til de kreative stundene i flytsonen, og bestemmer meg her og nå for at jeg skal dit. Ikke tilbake til slik det var før, men til et skapende platå!

I dag lyste solen over vår forstadsbygd, og minnet om at en ny vår og sommer er på veg. Nye antrekk og plagg skal bli til! Bildet er et tilbakeblikk fra sist sommer og ett av mange syprosjekt, men også en påminnelse om å være på veg.

Godt nytt år!

2020 ble innledet med nytt strikkeprosjekt, etter oppskrift og mønster fra Kofteboken 3. Ville strikke noe til en av sønnene mine, og valget falt til slutt på “Bygningsmannen” som er en genser i tradisjonelt stjernemønster. Filipen ønsker seg en tidløs kofte med skinnlapper på albuene, og jeg la derfor inn 6 masker ekstra til søm og oppklipp for stolper. Strikker i mini alpakka på pinne nr 3, og det lille som er strikket frem til nå kjennes supersoft og deilig!

Mønsteret er logisk komponert, så det er lett å huske utenat og man kan fint gløtte på en serie mens pinnene går av seg selv. For min del kobler jeg av med hageprogram av og med Monty Don på NRKs nett-TV. Julen er en herlig tid, men ingenting slår våren! Nå kan det være så mørkt og kaldt som bare det, og så kan jeg kose meg med planlegging av sesongens hageprosjekt som alltid begynner med inspirasjon og drømmer. Monty Don er i så måte helt fantastisk til å spre engasjement og hageglede. Hundene venter på å komme seg ut på en god tur nå, men jeg skal bare strikke litt til først.

Strikkeåret 2019

På årets siste dag er det fristende å gjøre en kjapp oppsummering på strikkefronten. Tidlig på vårparten begynte jeg å samle på magebåndene til garnnøstene etter hvert som de ble tatt i bruk, nettopp for å kunne ta en oppsummering på årets garnforbruk 31/12.

Telte 62 magebånd. Hvert nøste er ca 110 m. Det vil si at jeg har strikket av cirka 6820 meter garn. Alt av restegarn kommer i tillegg.

Favorittgarnet er Alpakka og Mini alpakka fra Sandnes garn. Det er så mykt og deilig, og like viktig: det nupper ikke på plagget etter hyppig bruk.

Da jeg strikket den olivengrønne genseren i aranstrikk, ville jeg forsøke ullgarnet til Rema, Mor Åse. Denne genseren heter forresten Jannecke genser, og oppskriften er fra boka Bystrikk av Knitting Inna (se Instagram). Garnet til Rema overrasket i utelukkende positiv forstand. En genser som ville ha kostet rundt 1000 kr å strikke i anbefalt garn, kom i stedet på ca 260 kr. Garnet er stødig, plagget nupper ikke, det er 100% ull, og genseren har fin spenst og er behagelig å ha på. Denne har jeg brukt mye, og strikker gjerne flere utgaver av modellen.

Votte- og strømpestrikk er alltid morsomt. Det går radig, det er fine gaver, og ekstra stas å strikke til guttene som flytter inn i strømpene straks de er tatt av pinnene. Synes også det er morsomt å sette sammen farger og mønster fra restegarnlageret.

Den mest crazy genseren er kanskje brukt én gang. Det må ha vært årets bommert, selv om den var gøy å strikke.

Det soleklare strikkehøydepunktet i år, har vært Bøvertunkofta. Forelskelsen var umiddelbar da jeg så bilder av koften på Instagram, og oppskriftene i Koftebøkene er en fest for øyet. Selve plagget var en fornøyelse å strikke, og nå er det en ren glede å varme kroppen med. Jeg er allerede i gang med å strikke nok en kofte etter oppskrift fra en av Koftebøkene, men denne gangen til Filip.

Det gøyeste strikkefellesskapet i år, var da noen kolleger tok på et utvalg av strikkeplaggene mine. Jeg synes de ble så fine!

Og med denne “Rhapsody in Blue” takker jeg for følget i strikke-sy- og redesign bloggens første år. Jeg håper jeg har bidratt til å inspirere til skaperglede, slik jeg selv har blitt inspirert av de mange rause kreative sjeler på spesielt Instagram. Opp og frem med det kreative fellesskapet, og husk “charing is caring”.

Og klærne må duge i høyt tempo!

Å svinse rundt i kjoler og pene sko er et privilegium på høytidsdager for min del. Når hverdagen igjen kaller med over middels tempo, stramme timeplaner, tette kjøreruter, og lufting av hunder mellom slagene, da må klærne være fornuftige. De må kunne holde kroppen varm, ha plass til superundertøy under, og det må gå an å bevege seg fritt og i høyt tempo. Ingen trippende frøkengange i nette sko på min jobb. Der er det mer “hurtigtog” som gjelder. Tipper det er mange med meg som må tenke praktisk når hverdagens løpehjul skal håndteres, og da kan jeg anbefale mønstrene under. De er lettsydde, i hvertfall genseren, og basisplaggene kan kombineres med en rekke andre plagg og stiler.

Denne buksemodellen har jeg sydd i både rødt, rutemønster, blomstermønster, og nå i nøytral sort. Synes den har et generelt veltilpasset utrykk som kan integreres i mange ulike stilarter, og viktigst av alt (nesten), er at plagget er komfortabelt, og føyer seg i nesten alle mulige bevegelser. “This is it”, om du vil sy en bukse til alle typer anledninger og dager.

Maxikjole / etasjekjole

Tror denne kjolen er et av syprosjektene jeg er mest fornøyd med i år. Så mønsteret på Stoff og stil, og falt pladask! Så for meg hvordan en slik kjole, i riktig stoff, kunne kombineres med boots og store strikkegensere, eller fungere til høye heler og smykker typ 1920. Valgte et stoff i tettvevet kreppet chiffon, det krøller ikke, er ikke klamt, det beveger seg nydelig rundt kroppen, og det nupper ikke etter hyppig bruk og vask. At jeg har en svakhet for pepitamønster/hundetannsmønster er ingen hemmelighet. Jeg elsker det!

Dette mønsteret har god sømbeskrivelse, som viser bilder av litt kronglete detaljer.

Om man får jobbe uforstyrret (hvilket aldri skjer i dette huset med en livlig to- og firbent familie) klarer man å sy kjolen på en dag, om stoffet vaskes på forhånd. Min utfordring ble for trange løpeganger til strikken i armene og livet, så jeg endte opp med å tre i tynne bånd i stedet mens jeg stanget hodet i veggen og fikk noen ekstra grå hår. Skallen min er laget slik. Når stressnivået står i taket, så spretter det et hvitt hår ut av issen som står loddrett opp som en antenne. Det er helt sant! Men kjolen er pen på, synes jeg selv, og jeg har nesten flyttet inn i den denne julen. Dette er garantert en modell jeg vil prøve å sy en gang til, men med et annet uttrykk.

Tips til hvordan man kan sy fine ROULEAU finner man på instagramkontoen til SOMROM.

Grunnoppskrift til strømper

Restegarn er supert til å strikke glade sokker. Jeg bruker aldri oppskrift, men har kommet frem til en modell som har god passform. Den klumper ikke inne i vinterskoene, er fin å trekke utenpå buksa, og den er elastisk og god å trekke på foten.

Til en voksen damefot, eller tenåringsgutter, legger jeg opp 50 masker på pinne nr 3, og strikker et par-tre cm med vrangbord. Så strikker jeg skaftet så langt at en bukse kan stappes ned i, og sokken kan dras godt opp.

Når helen skal strikkes tar jeg halvparten av maskene på én pinne, og strikker 15 omganger. Deretter klassisk hælfelling. Plukker opp maskene på siden av hælene, og feller en maske på hver side av hælen på hver omgang til det igjen er 50 masker. Begynner tåfellingen når strømpen går akkurat over lilletåen.

Først feller jeg en maske på hver pinne omgangen rundt. Deretter felles bare to masker på neste runde. Runden etter der felles en maske på hver pinne igjen, og slik fortsetter fellingen til det er 5-6 masker igjen totalt. Da dras en tråd igjennom de siste maskene som festes godt, og strømpen er ferdig. Fest tråder og damp forsiktig.

Bøvertungenser

Den følelsen, når et strikkeplagg er helt ferdig og er vellykket i størrelse og passform, oh det er herlig!!

Fulgte oppskriften til Bøvertunkofte i Kofteboken, men strikket som genser og gikk opp en størrelse. Ville ha et luftig plagg. Strikket i minialpakka, og genseren er veldig myk og god. Hurra!

Basic bukse

Den “perfekte” buksa som går til alt, som kan pyntes opp og ned, som er behagelig å ha på, og som tåler omgang med hund- og kattehår… Den buksa er jeg stadig på jakt etter. Og nå i dag har jeg kommet ganske så nære en eminent bukse som nå ligger klar til en ny arbeidsdag over helgen.

Mønsteret er fra Stoff & stil, og har en svært god klippe- og sømbeskrivelse.

Brukte silkesateng til lommene, og det kjennes deilig å stikke hånden i lomma da. Dette var et artig sømprosjekt som jeg anbefaler på det varmeste!

Skandinavia syr

To tidligere deltakere av Symesterskapet på NRK, Ingrid Vik Lysne og Ingrid Bergtun, arrangerer et slags Instagramsymesterskap fra 25/11 – 10/12 2019. Det er ett tema for hver dag, hvor deltagerne deler et bilde eller en bildesekvens som presenterer en tolkning av oppgaven på Instagram merket @ingridbergtunsyr @ingridviklysne #skandinaviasyr

Det velges en daglig vinner som premieres, og en sluttvinner som mottar en splitter ny symaskin. Premiene er motiverende, men det aller fineste er det pulserende syfellesskapet. For oss som elsker å sy, og som blir inspirert av å se andres arbeid og ideer, så er dette en veldig gøy konkurranse å følge! Jeg håper så mange som mulig av dere kreative sjeler får lyst til å delta!

Enda en islykt

Kuldegradene fortsatte inn i denne uka også, og her benyttes anledningen til å leke med frosten. Jeg får ikke nok av de lettlagede lyktene, og fyller beholdere som tåler minusgrader med vann og det jeg kommer på, og setter det ute over natten. Den siste lykta er laget i en vaskebøtte, og jeg synes den ble kjempefin med rosene som har frosset fast i isen.