Basismønster, bukse

Alle elsker en GOD bukse! Med et bra grunnmønster og enkle teknikker for optimal tilpassing kan du sy nøyaktig den buksa du ser for deg!

For meg er en god bukse et plagg som tåler et høyt tempo, et liv tett sammen med dyr, og jeg må kunne bøye og tøye og sitte godt. Buksen bør sitte godt rundt baken og i livet, og gjerne ha gode lommer. Én ting til: fargen og stoffet må være «spot on». Helheten må treffe som en god melodi!

Med dette mønsteret sydde jeg min første bukse, og det var en herlig følelse å få det til!

Om det er litt stoff til overs, så syr man raskt en topp til. Her brukte jeg basismønsteret til topp som vist tidligere.

Yes yes! Lommene er gode og holder på småpenger og tyggispakken. Trivialitetene hører med i et aktivt liv. Disse plaggene har jeg brukt mange ganger, og de har holdt fasongen etter utallige runder i vaskemaskinen.

Denne buksen er sydd etter samme mønster, men har et helt annet uttrykk. Kjempegod å ha på! Nå er jeg igang med nye sett for sommeren, som jeg gleder meg til å få vist frem.

Hagen er mitt lerret

Kom mai, du skjønne milde! Jeg vil skape et blomstergilde!

Hvorfor jeg skriver om hagen på en side som omhandler design, søm, redesign og strikking? Jo, fordi alt henger sammen i min skapende verden! Jeg inspireres til å sy feminint gjennom opplevelsen av hagens organiske linjer. Fargene gir meg toneklang til klærne jeg lager, og det er også hagen som er bakgrunnen i brorparten av bildene jeg benytter til å vise eget design og egne arbeid.

Hagen er for meg først og fremst et lerret. Jeg ser flater og linjer, platåer og komposisjoner, og farger! Deilige farger som gleder og trigger smilemuskulaturen. Opp av jorden vil det gradvis danne seg en fest med både fokusblomster, «frekke tanter», og små overraskelser. Det skal bugne av potensielle snittblomster, som gir friske buketter til hjemmet. Åh, det er herlig!

Og én ting til: det må være punkter med spiselige innslag. Alltid. Det er noe fint med å kunne smake på egne urter når man rusler rundt i hagen. Ikke minst gå ut og hente litt ingredienser til middagen! Rabarbra er en robust favoritt, som jeg lager både syltetøy, kompott, og pai av. Da ungene var små duppet de stilken i sukker og knasket frydefullt på den syrlige planten. Frukttrærne er en fryd for øye når de blomstrer, og frukten minst like fornøyelig. Så snart det blir varmere i været skal det investeres i et nytt plommetre og og noen bærbusker. Selv om hagen først og fremst er mitt lerret, er den også et spiskammer.

Her og nå, er det forberedelsene til denne sommerfesten som pågår. Jorden ute har fått solide tilskudd med kugjødselkompost. Rhododendron har fått egen gjødsel. Tegninger av bed med fargetoner og komposisjoner var klare i februar, og i april begynte jeg å så utvalgte frø.

Straks det er mildt nok i været bæres spirene ut for optimalt lys og for å herdes. Ut med hele bøtteballetten om morgenen, og inn med alt sammen på kvelden. Hele spisebordet er dedikert til denne runddansen i mai.

Celledelingen er enorm, og jeg fryder meg over plantenes utvikling fra dag til dag.

I år skal jeg prøve å få til et gult hjørne av hagen som skal lyse opp et litt mørkt parti. Derav mengder med ringblomster, gul Blomkarse, og gule Tagetes. Tuer med Ringkrage, valmuer i fargemiks, og gigantiske solsikker skal få det gule bedet til å henge sammen med resten av hagen. På forsommeren er det fantastiske peoner som er fokusblomsten her, og mot sensommeren tar rosene over. Alt som skjer rundt dem er tilpasset fargetonene og fasongen. Komposisjon, komposisjon, komposisjon…

En av favorittblomstene mine er Duftert. Har minst to steder i hagen hvor den kan klatre frodig. Den lukter helt nydelig, og gir kaskader med blomster til frosten kommer. En super snittblomst!

Nederst til høyre på bildet ses blant annet spirende Poppelroser/Månedslaverta. De er også en favoritt. Høye ranker med rosa lysende trompeter som blomstrer til frosten kommer.

Sukkererter er et morsomt innslag i hagen som jeg har både på verandaen og langs gangstien fra garasjen. Det er det der med å spise på noe under veis som jeg synes er fornøyelig. I tillegg er sukkerertbelger knallgodt i salater!

Tagetes, med store gule baller til blomster. Leste en gang at de holder snegler unna, og derfor skal de få plass i tuer i den gule delen av hagen.

Flerårige valmuer, som ber om å prikles nå… Disse fargesolene tror jeg kan fungere som små friske innslag. Jeg vil at fargene i hagen skal være samstemte og har alltid fargesirkelen i bakhodet. Men det må ikke bli så velkomponert at det blir kjedelig. Det gjør seg med noen friske og overraskende innslag rundt om kring.

Med disse tankene pleier jeg alle mine nærmere 200 småplanter i vinduskarmen, og visualiserer mitt lerret videre. Ha en fortsatt deilig vår!

Frie kreative mennesker

Har nettopp blikket over feeden min på Instagram, og smiler godt av noen blinkskudd fra Met Gala vist av Vouge Magazine.

Lady Gaga er som ingen andre i hele verden! Keira Knightley kler å være lysekrone, hun er jo en krystall selv. Janelle Monae er uberkul, og hadde glidd rett inn i The Mad Hatters tea party! Og Katy Perry som burger..? Ja, hvorfor ikke?

Jeg fryder meg over å se kreative mennesker ta en idé helt ut! Så lenge man er gode medmennesker kan det være aldeles fritt frem for min del!

Hva er det som gjør at noen er velsignet med en indre frihet til å leve ut idéer og drømmer, mens andre stadig holdes igjen av en forventning om å ikke lykkes/dumme seg ut? Handler det litt om å ville ting nok, og tåle at andre kan misslike det man gjør? Det å eie sin egen integritet, fullt ut, det står det respekt av!

Da jeg gikk på vg1, på tegning, form og farge, som det het den gang, så gikk jeg med hatt. En ganske stor sort filthatt. På vg3 gikk jeg omtrent alltid med slips. Det så sikkert sært ut, og jeg er ganske sikker på at det var noen som hevet øyenbrynene bak ryggen min. Men jeg var ikke opptatt av hva andre mente, bare fulgte min egen indre stemme. Et sted på vegen har denne frie jenta blitt mer moderat, regulert av modenhet og samfunnet rundt meg kanskje? Livets nådeløse skole lager unektelig noen brister som gjør at man trår mer varsomt… Like fullt smiler jeg godt ved synet av frie kreative mennesker, og heier på alle de som tør å velge utradisjonelt og litt crazy.

Og til deg som drar på festival med enhjørningshorn i panna: det er stilig som bare det! Du er en stjerne uten å vite det selv✨

Redesign av barneskjorter

Jeg er en samler. Jeg samler på dukker, kjoler, spilledåser, papirdukker, glansbilder, bøker, oppskrifter, gode minner (i en bok), gamle brev, dagbøker, blomsterfrø, album…og skjortene som guttene mine har vokst i fra. I dette innlegget er det nettopp disse gode skjortene jeg skal skrive om. Små skjorter som er knyttet til gode minner som jeg ikke vil kvitte meg med. Først tenkte jeg at de en gang skulle bli et nydelig lappeteppe. Men da jeg hentet frem skjortene sammen med noen av stoffrestene, som jeg også samler på, så så jeg at de kunne bli en artig topp! Skjortene er i deilig ren bomullspoplin.

For å få nok stoff til ryggstykket, brukte jeg et trekk til en vogndyne etter guttene. Den svale fargepaletten fungerer godt sammen, synes jeg.

Brukte et grunnmønster fra «Stoff & Stil», Modell A:

Ville ta vare på en av kravene, og gjøre noe artig med den. Knappestolper og lommer kan også bli litt lekne detaljer. Ved å legge mønsterdelene over de gamle skjortedelene ser man raskt hva som kan fungere.

Noen ganger er redesignprosesser mer fornøyelig enn det endelige resultatet, men det ligger uansett vinning i det: læring!

Skulle jeg sy denne toppen på nytt, ville jeg IKKE ha hatt det båndet over brystet. Ohlala det ble litt corny. Men det så veldig pent ut på bordet… Uansett, et fornøyelig plagg som både kan pyntes opp og ned. Her sammen ett av flere redesignskjørt. De skal jeg komme tilbake til.

Enten du har skjorter eller bukser som ikke brukes, ikke kast dem, men skap noe nytt! Det er så godt som gratis, miljøvennlig, og veldig gøy!

Grunnmønster, topp

Opp og frem med gode grunnmønster! Med et godt grunnmønster kan du sy utallige stiler, og leke frem nye detaljer. Jeg ble for alvor bitt av sybasillen etter å ha oppdaget Symesterskapet på NRK sist sommer, og dette er det første mønsteret jeg fikk tak i til min mønsterbase.

Er du nybegynner med symaskinen, er dette et godt mønster å starte med. Se merkingen «EASY». Altså ingen glidelås, knappehull, innsnitt eller foring. En av mine favoritter!

Vid bukse med høyt liv

Om man har de minste tendenser til autisme, så er repetisjon fremtredende. Undertegnede er intet unntak. Når jeg finner noe jeg liker, så er det «all in». Dette gjelder både overordnet på interessenivå, og på detaljplan. Søm av høyvannsbukse med vidde og høyt liv er ett av eksemplene på dette.

Det begynte med at jeg ønsket meg en bestemt buksetype som jeg ikke fant i butikkene, og jeg ville ha den buksen samme kveld, helst. Skulle ut å reise. Nuvel. Stakk innom «Stoff & Stil», jeg bor like ved, så det er (alt for) lettvint. Pløyde gjennom buksemønstrene, og fant eksakt det jeg lette etter. Personalet der, på Tiller, er alltid hjelpsomme med å lete opp det man trenger. Jeg ELSKER den butikken! På null komma niks var både mønster, stoff og glidelås med meg i bilen på veg hjem.

Mønsteret var brukervennlig som bare det, og sømmen enkel. Typ «bukse-på-en-kveld»-prosjekt. Formen var lett å tilpasse under veis, ved å sjekke innsnittene først, og deretter tilpasse linningen. Vil at plagget skal se tilnærmet perRrfekt ut! (Selvsagt!!)

Jeg likte buksen så godt, både på grunn av den lekne fasongen, og fordi jeg får en slags «Mary Poppins-feeling». Dermed sydde jeg én til i rødt, dagen etter. Var så fornøyd med den røde buksa, rødt er i det hele tatt en fornøyelig farve, at jeg sydde enda en, i tynn børstet denim. Og slik holder jeg på…

Den sorte er den første, og den har jeg blitt ordentlig glad i!

Den røde varianten har også blitt en favoritt. Jeg blir rett og slett munter av å titte ned på de røde flagrende bena! Til hverdags går det i joggesko, men oh, det kjennes herlig å gå med høyhælte sko til!

Den tredje varianten er i myyyyk tynn denim. Den er vidunderlig å gå med! Komfortabel med stor K! Bittelitt «bomsideisi» kanskje, men jeg liker den!

Vil du forsøke å sy en egen variant, så se etter dette mønsteret:

Kanskje kortbukse etter samme mønster blir neste? (Jeg kunne saktens behøve det, da fjorårets er aaaalt for trange. Nei til slanking.)

Lun sommergenser

Nettopp ferdig med denne DEILIGE genseren i tynn ren ull. Brukte grunnoppskriften «Elisabeths go’genser», se tidligere innlegg. Strikket en lang god rullekrage til å beskytte halsen med på kjølige dager, og la inn tre ekstra masker på hver pinne rett etter vrangborden for å få luftige ermer. Det tynne garnet på pinnenummer 3 1/2 gjør plagget lett gjennomhullet og svært luftig. Har brukt ALPACA uni colour fra DROPS.

Bittelitt garn til overs? Denne gangen ble det til små dukkeplagg.

Fiks det!

Mangler yndlingsskjorten(e) en knapp, er det hull i jakken eller buksa? Fiks det! Noen få minutter med håndsøm får ned både pulsen, pengeforbruket, og eventuelt avfallet. Hokus, pokus, filiokus.

Kort om kreativitet

Min påstand er at kunst og kreativitet får for liten plass i den norske skolen. Det er annerledestenkerne som videreutvikler verden, men legger skolen, og samfunnet til rette for fri kreativ tenkning og utprøving av selvstendige ideer?

Som tidligere lærervikar i kunst og håndverkklasser i grunnskolen, og mor til tre barn, har jeg observert hvordan det stadig planlegges undervisningsopplegg hvor det på forhånd er bestemt hvordan alles resultat skal se ut. Dette både i barnehage og spesielt barneskolen. Eksempelvis skal alle barn lage karnevalskatt. Pedagogen har på forhånd laget en mal som ungene skal tegne etter. Jeg har også sett hele klasser male tilnærmet identiske solnedganger. Det er mye læring i å først ta etter modell, for så å prøve ut mer fritt på egen hånd. Men jeg ser alt for ofte at den frie utprøvingen ikke slipper til. Hvorfor er det sånn at «alle må lage det samme» igjen og igjen og igjen? Skal annerledestenkerne få blomstre må vi tørre å slippe dem til, og legge til rette for den mer frie utforskingen. Det er nytenkning som er kreativitet, ikke ren kopiering. Kreativitet er å finne nye løsninger. En tenkemåte som er generaliserbar til alle områder i livet, og derfor en verdifull mestringsstrategi.

I programmet «Den kreative hjernen» på Netflix, undersøker nevrolog David Eagleman prosessen til forskjellige innovatører og ulike måter å inspirere til kreativitet på. Anbefales!

Fra duk til klesplagg

Har du en nydelig duk som er ødelagt av misfarging, talg, eller hullete av slitasje? Da kan deler av duken leve videre i et plagg.

Første gangen jeg så redesign av duker var under sesong 3, i episode 3 av Symesterskapet på NRK.

Oppdaget serien for et knapt år siden, og ble sterkt inspirert til å sy klær selv. Her vises teknikker på detaljplan, i en munter og energisk innpakning. En av redesignoppgavene var å sy om duker til en sommertopp. Noen av plaggene ble fantastisk vakre! Ingrid Vik Lysne, en av deltagerne, tok ideen videre og laget en hel kolleksjon av broderte duker. Full av inntrykk ville jeg forsøke å sy om min egen elskede og ødelagte duk til en topp. Duken var for liten til et helt plagg, så jeg ofret et gammelt pyntelaken til å supplere med.

Etter å ha strøket dukene klippet jeg bort det som var ødelagt. Deretter la jeg mønsterdelene utover i mest mulig grad med trådretningen. Ville balansere broderiene diagonalt, og hadde dette i bakhodet under plassering av mønster for ermer, rygg og front. Denne prosessen var gøy! Komposisjon er halve moroa når jeg skaper et nytt plagg.

Mønsteret er så enkelt at denne «t-skjorte-toppen» syr man på cirka to timer. Et riktig så fornøyelig morgenprosjekt før dagen gripes i sin helhet. Duken lever videre og er stadig med på gode opplevelser.

Under siste ferie på GranCa fikk jeg kjøpe en stor brodert bok med misfarging til en billig penge. Så med én gang at det skulle bli en skjorte! Igjen, sterkt inspirert av Ingrid V. L. Hun er et unikum av idéer og nytenkning. For å få mønster og visuell balanse til å fungere brukte jeg mer av det gamle pyntelakenet. Koste meg stort under konstruering av skjorten! Brukte ett av basismønstrene fra «Stoff & Stil»

Tror jeg ble mest fornøyd med ryggen og nakken. I tillegg er kraven en søt detalj over strikkegensere. Jeg har ofte en stor rød genser over.

Dette er morsomme redesignprosjekt, som både er miljøvennlige og økonomisk snille. Heldigvis har jeg en god del igjen av den største duken, og jeg kan allerede se for meg nye prosjekt med søte broderte detaljer. Kanskje barnekjole blir det neste omsømprosjektet?