Å rydde frem

Dette er spisestua vår, slik den fremstår tredje dagen på rad. Er det ikke et herlig syn? Jeg synes det. Husets ungdommer har logget seg av skjermene sine, og kreativiteten sitrer i rommet. Disse guttene har vokst opp med stadig tilgang på maling, lim, tape, leire, tekstiler, sysaker, tegnesaker, perler og mer til. Det skjer noe med dem, hver gang jeg rydder frem. Bordet renskes for nips, og materialer lines opp på bordet. Denne gangen satte jeg frem det vi har av akrylmaling, lerret, kullstifter, maskeringstape, saks, vannglass, pensler, papir, små skåler med nøtter og chips, to glass, og noe å drikke. Rommet og materialene begynner umiddelbart å kommunisere med den som kommer inn. “Her skal males!”. Skålene med godsaker signaliserer at ved det bordet her blir det koselig. Og akkurat som jeg skrev om i masteren min som omhandlet “Rommet som den tredje pedagog”, så skjer det noe mellom guttene og materialene når kreativitetens tilgjengelighet ryddes frem. Det fungerer hver eneste gang. Menneskets iboende trang til skape er sterk.