Korona og hjemmetid

Å få rensket opp langt inn i nesegangen og langt forbi drøvelen med en laaaang tynn pinne med børste i enden er hverken hyggelig eller behagelig, men det gir i det minste svar på at en lett forkjølelse nettopp bare er en forkjølelse. Når nesen renner og nysing ikke er til å stagge er det bare å holde seg hjemme, og heldige er vi som opplever glede i håndarbeid.

Smittetallene er nedadgående i Trondheim, og jeg tør tro på en normalisert fremtid hvor vi igjen kan klemme hverandre ukritisk. I mellomtiden får vi fortsette å være kloke og tålmodige, og la kreativiteten bringe lys i sinn og omgivelser. Strikk av hjertens lyst, sy noe fiffig, lær hunden nye triks, les, skriv, tren… Hjemmetiden, en tidvis frustrasjon, men også en mulighet til gjøre noe nytt eller mer av noe nyttig.

Strikkehøst

Strikkeplagg til glede for øyet og kroppen

Sommerhalvåret er en herlig tid, hvor kroppen fylles med energi fra deilig sollys og mange timer utendørs. Hagen blir som et helsestudio med mye fysisk arbeid og utholdenhetstrening. Når temperaturen begynner å synke, og kveldsmørket stadig kommer tidligere, da kan endelig utelivet dempes ned betraktelig og innekosen oppgraderes. Det blir mer tid til lesing, mer tid å sy, og mer strikketid. Og strikking, det er som balsam for en som stadig går med en spent fjær i kroppen. Det indre turtallet demper seg med strikkepinnenes rytmiske bevegelser, og skapertrangen tilfredsstilles ved å se garnet dannes til noe helt nytt.

Koften «Gammel Sandvik» etter oppskrift fra Kofteboken 3

For meg handler ikke strikking bare om prosessen, og det å ha noe å okkupere hendene med. Jeg har fullt fokus på det ferdige resultatet før jeg begynner. Plagget må fungere i forutbestemte bruksområder, som for eksempel på jobb, og det må passe til basisgarderoben til den som skal bære det. Et vellykket strikkeplagg skal berike en allerede eksisterende helhet.

«Kari» genser etter oppskrift fra Kofteboken 3

Genseren over vokste frem etter et behov hos en tømrerlærling som jobber mye utendørs. Fleece og tynne ullgensere holdt ikke godt nok på varmen, og han ble sakte gjennomkald. Denne genseren er tykk og varm, strikket i tykt ullgarn med tre tråder vevet inn i hverandre i mønsteret. Fargevalget var tenkt å fungere til resten av arbeidstøyet som går i sort.

Nå er jeg i gang med en deilig hverdagsgenser i mohairblanding som jeg allerede gleder meg til å ta i bruk. Og etter det, kanskje noe mer tradisjonspreget strikk igjen? Kanskje nye Selbuvotter til guttene? Det som er sikkert, er at med høstmørket og ruskevær får strikkegleden bre om seg, og jeg nyter det!

Genser som skal passe til kjolen jeg sydde tidligere.

Ha en fortsatt fin strikkehøst!

Kari-genser

Ungene vokser til, og med det også omfanget av strikkeprosjekt til de unge herrer. Det siste som er tatt av strikkepinnene er denne deilige tykke genseren etter oppskrift i Kofteboken 3. Har brukt garnet som foreslås i oppskriften. Genseren er tykk og god, og har fin passform. Gikk opp en størrelse større enn hva han vanligvis bruker.