Sugar in the morning

Jeg har lenge ønsket å starte de første minuttene av dagen i noe annet enn pyjamasen i flanell, eller Evas drakt. Det er noe med lengselen etter den delikate følelsen. Ønsket meg en lekker kimono i et silkelignende stoff, til å gli inn i både om morgenen og om kvelden. Selv om kombinasjonen hundemenneske-lærer ofte fører til praktiske litt snåle klær, så bor det en Dame i en hver kvinne.

Etter å ha skrevet om fraværet av skapertrang, så satte det i gang en liten gnist. Jeg bestemte meg for et besøk på Stoff & Stil, kun for å titte rundt. Mønsteret til kimono liksom ropte på meg, og da jeg oppdaget det silkelignende svale stoffet med Magnolia i lys grønturkis, da var jeg solgt. Det er som om en tone faller på plass.

Dette stoffet har kun 3% krymp ved vask, så jeg gikk umiddelbart i gang med klipping av deler straks jeg var hjemme. Jeg syr ikke for å ha et prosjekt liggende, jeg vil ha plagget ferdig for å bruke det. Mønsteret er kategorisert “easy”, altså enkel ren søm uten knappehull, passepoilerte lommer, glidelås eller andre mer tidkrevende teknikker med krav til en viss erfaring.

Dette mønsteret var lettfattelig og greit, jeg kommer garantert til å sy flere kimonoer etter dette. Kanskje et mønster jeg også vil anbefale til den mer uerfarne som vil sy ferdige noe på en dag.

Stoffet derimot, oh la la! Det er så glatt at det sklir når man klipper, sklir når man syr, og enda mer frustrerende, det er nesten umulig å presse med strykejernet. Men det blir pent, så det er vel verdt å streve litt.

Dette plagget er så visst “sugar in the morning”, og en fryd på kvelden også. Og hvorfor ikke bruke det utenpå trange bukser og en hvit topp med høye heler til og et par glammy øredobber?

Skapertørke

Januar kom og gikk uten et eneste syprosjekt, jeg har ikke sydd i en knapp en gang! Kan det være mørketiden? Eller er det også fraværet av inspirasjon? Da syingen for alvor skjøt fart, slukte jeg alt jeg kom over av syprogram på nett-TV:

*The Great British Sewing Bee, på NRK

*Symesterskapet, på NRK

*Project Runway, på Netflix

På nærmeste Narvesen kunne jeg jevnlig glede meg over nye magasiner med inspirerende bilder og mønster. Det var en herlig kreativ boble å være i!

Nå strever jeg med å finne blader med mønster. Utvalget er kraftig begrenset! NRK har nå kun siste sesong av Symesterskapet tilgjengelig, og det er etter mitt syn den minst inspirerende for den som vil sy pene ordentlige plagg. The Great British Sewing Bee var fantastisk for oss som elsker å sy, men det er ikke tilgjengelig annet enn glimtvis på YouTube. Project Runway er tatt av Netflix… Baff!

En liten stemme i bakhodet minner om at fremtiden ligger foran. Det å være i utvikling, innebærer å se nye muligheter og være endringsvillig. Hva godt kommer det ut av å tenke at “det var bedre før”? Jeg lengter tilbake til de kreative stundene i flytsonen, og bestemmer meg her og nå for at jeg skal dit. Ikke tilbake til slik det var før, men til et skapende platå!

I dag lyste solen over vår forstadsbygd, og minnet om at en ny vår og sommer er på veg. Nye antrekk og plagg skal bli til! Bildet er et tilbakeblikk fra sist sommer og ett av mange syprosjekt, men også en påminnelse om å være på veg.