Måned: juli 2019

Hjernen bak SØMROM og vinner av Symesterskapet på NRK, Tanja, lanserte nylig en fantastisk tutorial på en maxikjole man fikser på null komma niks. Sånn omtrent.

Du trenger bare 2-3 meter deilig mykt stoff, og bittelitt søm. Spissene på stoffet tilpasses over puppene. Er de litt fyldige løftes spissen opp til kravebenet. De med litt mer freshe kan ha spissen ganske langt ned. Sy sammen mellom kløften og bak i korsryggen. Sy til foran. Legg opp. Fest bånd til spissene, og knyt sammen båndet enten i nakken eller på kryss bak og rundt livet. Superdeilig å ha på!! Prøv da vel!

Vil du finne mer inspirasjon, så skriv inn latterligenkelkjole i søkefeltet på Instagram.

Før jeg valgte eksakt hvor jeg skulle sy, festet jeg stoffet med nåler til bysten. Tilpasset venstre side først, se bildet under, og så klippet jeg en maken speilvendt del. Tanja har laget fine spaghettistropper, men jeg har lyst til å prøve med farget bånd. Må også ha en kort variant, siden jeg stadig har hunder som går mellom føttene mine.

Kjolen settes sammen av to deler rett og slett, som den under:

Hokus pokus filiokus. Ferdig! Jeg hopper inn i min ferske kjole, og går ut i hagen.

Når utetemperaturen kryper opp mot 30, legger det en demper på den skapende fronten for min del. Den svale brisen ved sjøen lokker mer enn timer på et hett syrom. Hagen trenger en del oppfølging for å ikke kollapse under varmen, og så vil jeg gjøre mest mulig sammen med den to- og firbente familien min i ferien. Men morgentimene, når resten av familien sover, da koser jeg meg glugg i hjel med en cappuccino vanilla, litt frokost, og strikketøy. Bøvertunkofta blir sakte men sikkert til mellom hendene mine, mens jeg nyter feriefølelsen sammen med guttene mine.

Den skjønne eggeplommegule koppen med gullkant er fra Lysgaard keramikk på Røros. Jeg bruker den til både te, cappuccino, youghurt og frukt, og müsli med melk. Formen er eminent!

Det er så deilig med farger! Lysgaards eventyrlige keramikk gjør meg nærmest beruset hver eneste gang jeg stikker innom, og den gule koppen gir meg litt av den følelsen i hverdagen.

Har vært relativt vågal under hageplanleggingen i vår, nettopp i min begeistring for farger. Nå er det en sann fargefest som møter oss rundt huset. Det er litt crazy, men jeg elsker det! Liker at det dukker opp overraskelser rundt om kring, og har derfor stukket litt artige frø mellom plantene for å se hva som skjer. Og overraskelsene, de kan bli som på bildet under. Praktfulle valmuer i et ellers gyllent bed, med en og annen forsiktig blå fargeklatt i form av kornblomster.

Dette bedet er i hovedsak et resultat av dyrkede frø fra bibliotekets gi-og-få-samling. Hageentusiaster samler frø fra hagen sin om høsten, pakker dem i selvlagede papirposer av avispapir, og gir dem til biblioteket. Til våren kan hvem som helst ta med seg et par av disse frøposene når de stikker innom. Genialt, hva?

Om det er noe annet som fryder meg med hagen, så er det å kunne spise og smake på frukt, bær, urter og grønnsaker mens jeg vandrer rundt. Jeg plasserer det spiselige der vi passerer i det daglige, og nyter i år både markjordbærbær, sukkererter, stikkelsbær, solbær, rips, gressløk, rabarbra, plommer, epler, kirsebær og gressløk. Det er herlig!

Nå drar vi til et perlefint badested og kjøler både knollen og kroppen!

Ha en perlefin dag!

Fikk tak i nye symagasin til ferien, Burda Style, og Alt om håndarbeide. Her var det flere mønster som frister til utprøvelse. Utfordringen er å velge Det Ene…

Fikk en perle av en bok på bursdagen min som jeg gjerne vil vise. Søsteren min fant den på Kunstindustrimuseet i Trondheim.

For den som er interessert i mote, og å skape egne plagg, er boken en sann fryd! Systematisk gir den først et stilhistorisk overblikk fra 1903 og frem til nåtid, før den tar for seg plagg for plagg med ulike detaljer. Ulike snitt vises med tydelige skisser. Videre presenteres accessories, tekstiler, produksjon, og body & beauty. Boken avsluttes med et kapittel om ivaretakelse og en oversikt over aktuelle begrep i moteindustrien.

Jeg gir et ekstra pluss for en likeverdig presentasjon av både dame- og herremote. Tipp topp, tommelen opp!

By Fashionary International Ltd 2017

Etter første gjennomlesning av oppskriften var jeg skeptisk til å strikke omvendt av hva jeg har vært vant med. Denne koften skulle strikkes fra halsen og ned. Men etter å ha kommet i gang storkoser jeg meg med dette strikkeprosjektet. Mønsteret er fornøyelig, og jeg er godt fornøyd med garnvalget i Mini alpakka, i fargene dus blå og kremhvit.

I det arbeidet flyttes over på en større rundpinne, danner det seg en sirkel. Synes det ser stilig ut! Jumbalaia som jeg koser meg med denne oppskriften!

Selve rosetten er neste steg på diagrammet. Denne koften gleder jeg meg til å bruke! Mon tro hvor lang tid det tar å få den ferdig…

Er på vakre og herlige Fosen, mitt barndomsparadis. Det bugner av kjente og kjære markblomster her. Skogstorknebb, Tiriltunge, Rødkløver, Blåknapp, «honningblomst» med flere.

Jeg binder meg en blomekrans, og minnes gode stunder med farmoren min. Har du lyst til å lage en krans selv, men er usikker på hvordan, kan du følge fremgangsmåten under.

Slik gjør du:

Plukk blomster med god lengde på stilken, cirka lengden på hånden din pluss pluss.

Legg en eller to blomster inntil hverandre i gangen, og snurr stilken rundt blomstene, foran blomsterhodet, og legg stilken bakover.

Følg opp på samme måte til blomsterranken er lang nok til å omslutte et hode. Det er lurt å måle.

Baksiden av kransen ser slik ut etter hvert som man binder:

Bind sammen kransen ved å legge stilkene som stikker ut inntil den første delen av blomsterranken, og bøy forsiktig til en rund krans som festes sammen med strå eller langt gress. Snurr og knyt fast der det er hensiktsmessig.

Lykke til, og fortsatt god sommer!

Hurra, og yes yes yes! I dag fikk jeg tak i «Kofteboken» av Samsøe og Sandvik, endelig! Og ikke bare det, garnet er også i hus. Den følelsen, når man skal gå i gang med et strikkeprosjekt som har stått på ønskelisten en stund… åh, det er nesten saliggjørende! Huset kan fylles, besøksrunder følges opp, og strikketøyet kan gå sin diskrete gang under bordet. For å sitte i ro over tid, det kan saktens være en utfordring når man har en strikkmotor i kroppen. Strikkingen er uvurderlig for å komme igjennom stillesitting!

Denne oppskriften skal strikkes ovenfra og ned, og akkurat det er jeg litt skeptisk til. Mon tro om det kan fungere å strikke hele oppskriften baklengs? Jeg prøver.

Ha en perlefin strikkesommer, uansett vær, tid og sted!

Et sort klassisk skjørt er for meg et must i basisgarderoben. Jeg har sorte skjørt fra før, men de er smale av typen «pencil skirt», og blir sjelden brukt fordi de krever snuppete gange med små kontrollerte skritt. Og for å si det som det er, her er det sjelden snuppete små kontrollerte skritt. Jeg er i farta, høyt og lavt. Til tider, nesten som et hurtigtog (Det siste jobber jeg stadig med). Det er alltid en hund som skal luftes, en katt som skal løftes, og ene med det andre. Derfor ville jeg sy et luftig skjørt, som tillater både høyt tempo og praktiske bevegelser.

Gode mønster fra «Stoff og stil» som er klare til bruk. Mine gode hjelpere, krittet og oppspretteren er gullgode for et bra resultat.

Faderullan det er ergerlig å sy feil og sprette opp sømmer. Men hver gang noe går galt, så minner jeg meg selv om at en ekspert er en som har gjort alle feil. Her er det «learning by doing» som gjelder.

Detaljer… Så lenge jeg kan huske har jeg latt meg forføre av vakre ting. Knappenåler med gullhoder, og den vesle gullfargede broderisaksen, de bidrar til å gjøre syopplevelsene estetiske.

Den siste sømmen i linningen blir penest med små «usynlige» sting med håndsøm, synes jeg.

Mine røde jordbærfavoritter… Perlefine til selskapeligheter, og perfekto til mitt nye sorte skjørt.

Turtle neck med både mønster og stoff fra «Stoff & stil» til. Den er superenkel å sy!

Nå skal jeg ut og lufte hundene, og bytte ut pumpsene med flate praktiske sko. Ha en nydelig dag!

Syrommets metamorfose

I godt voksen alder fikk jeg endelig mulighet til å innrede et etterlengtet syrom. Ohlala, det har vært en fryd å kunne stikke seg unna med syprosjekt hvor alt av utstyr står klart. I min iver etter å gjøre rommet fjongt, falt jeg for en dyp lillafarge på byggvarebutikken. Og rommet ble LILLA. Dyp, MØRK, lilla. Det ble så mørkt at jeg nesten begynte å gruble over meningen med livet. Jeg må ha lys rundt meg. Lys og muntre farger! Og med feriens overskudd, kom den velkjente iveren tilbake og ny maling ble kjøpt inn. Iver, det kunne vært mellomnavnet mitt. Iver, liv og lyst, det er alltid hva som skyter fart i nye prosjekt.

I øyeblikket er det peonene som har hovedrollen i hagen, og jeg elsker dem! Sommeren og inntrykkene fra hagen får bli med inn i Syrommet. Fant gigantiske klistremerker av peoner på IKEA, de passer perfekt på en av veggene.

Det kan regne som bare det, jeg nyter sommeren inne på dette rommet og er klar for nye syprosjekt! Yes yes!

Det handler om å spre glede, og om gjenbruk. Gi en oppmerksomhet til en venn, et familiemedlem, eller en kollega. En boks med et hyggelig innhold til noen du vil gi en gyllen stund. Underforstått vise «hei, du betyr noe».

Selve boksen kan fylles med det man har tilgjengelig, som for eksempel te-poser, et godt håndskrevet dikt, litt sjokolade, en neglelakk eller hva som helst som kan glede den du vil gi til. Boksen er vanntett, så den er også ypperlig som potteskjuler, eller en slags vase. Den kan også brukes som penneholder.

Min boks har vært fylt med hermetiske pærer. Bokser etter fiskeboller er også fine. For noen er blikkbokser søppel, for meg er de perlefine utgangspunkt til å skape noe.

SUPERENKEL VEILEDNING

1. Vask boksen godt!

2. Tilpass papiret eller stoffstykket du vil dekorerer boksen med (lag mal først)

3. Dekk boksen med lim

4. Fest på stoffet/papiret

5. Dekorer med bånd, knapper og lignende

6. Fyll boksen med noe hyggelig

7. Tilfør noe personlig. En lapp, et kort… noe som viser at denne har du tenkt til en bestemt person.

Vær med på gledesspreding! Det redder ikke verden, men det kan løfte en dag for et menneske.