Kugjødsel, hagens mirakelkur

Peonene er i ferd med å ta hovedrollen i hagen, og jeg har fått en del spørsmål om hvordan jeg får blomstene mine så frodige. Ikke bare peonene, men alle plantene i hagen. Svaret er veldig enkelt: tilpassede solforhold, og kugjødselkompost!

Hver vår legger jeg på raust med kugjødselkompost i bedene og rundt trærne, og i krukkene blander jeg i minst 50% av kugjødsel sammen med blomsterjord og morkent løv. Det lukter Ørlandet en liten uke, men etter det: MAGIC!! Alt som vokser bugner!

Noe av det fine med å ha egen hage, er å kunne plukke med seg en blomsterbukett når som helst. Det blir en naturlig del av forberedelsene til et måltid.

La deg inspirere til å bruke naturlig gjødsel i hage, krukker eller kar, og ha en fortsatt herlig sommer!

Inspirasjon

Trangen til å skape har vært min følgesvenn gjennom hele livet. Det er som med kjærligheten til egne barn, den inderlige godheten man har til dyr, og ærbødigheten for naturen. Det sitter i ryggmargen. I årenes løp har kreativiteten fått utfolde seg innen alt fra veggmaling, fletting av gress, bilder av skjell, plastelina, brodering, trolldeig, søm av waldorfdukker og engler, modellering av troll, aquarellmaling, oljemaleri, akrylmaling på ulike gjenstander, landart, hagearbeid, veskesøm, keramikk, småsnekkring, forandring på møbler, modellering av dukker og søm av dukkeklær, produksjon av smykker, skriving av dikt, skriving av dagbøker (har flere kasser!), strikking, hekling, redesign, dodji, quilting, lappeteknikk, veving, linotrykk, grafikk, avtrykk av egen kropp, fotografering, og nå det siste året har søm av klær vært en frydefull fritidsaktivitet. Strikking har vedvart gjennom alle de ulike kreative periodene, for det er noe som bare blir til mellom hendene under sosiale stunder og under TV-titting. Å sitte helt i ro over tid uten å få bruke hendene kan være en pine! Det er nesten som å måtte holde pusten!

Men tilbake til inspirasjonen til å sy, så deler jeg gjerne noen av mine sterkeste inspirasjonskilder. Aller først, et visst overskudd må til. Lange krevende arbeidsdager, handling, middagslaging, opprydding, kjøring og henting av guttene, det tar ikke bare hele den våkne tiden av døgnet, men energien også. Mitt beste triks er å stå opp tidlig i helgene. Gjerne klokken 06:00. Spise en brødskive ved benken samtidig som hunden får mat, gå en kjapp tur på ca 3000 skritt med min firbente øyensten, og vel hjemme igjen inntas en cappuccino vanilla (som egentlig heter cappuccino vanilje, fra Nescafé) mens jeg går i gang med mønsterdeler og tekstiler.

Noen ganger unner jeg meg både nytt mønster og nye tekstiler. Andre ganger leter jeg rundt i restelager eller ser over gamle klær som kan bli til noe nytt. Duker og sengetøy er spesielt artig å sy om.

Det er spesielt to TV-serier som jeg aldri får nok av, og som er enormt triggende for en syentusiast. Favoritten er “Det store Symesterskapet” på NRK. Har lært mange teknikker ved å se på hvordan deltagerne jobber. Serien er tatt av NRK for øyeblikket, men mange av episodene ligger ute på YouTube . “The great British sewing bee” er omtrent samme opplegg. Noe av siste sesong ligger også på YouTube, og jeg håper NRK vil vise hele sesongen etter hvert. “Project Runway” med Heidi Klum er også inspirerende som bare det. Symesterskapet er litt….bomsideisi, og Project Runway er mer high fashion. Men førstnevnte er langt mer lærerrikt syteknisk, og har en herlig innpakning av feelgood.

Instagram er unektelig en god kilde til inspirasjon. Det finnes så mange kreative flotte mennesker som deler skapergleden, aldeles gratis. Magasiner kan også sette i gang en kreativ flom. Det samme med stilfulle unike fashionistas.

Opp og frem med deling av gode ideer, og bli med på en kreativ bølge.

Reduce & reuse

Det er pinse og velkomment langfri. Batteriene er i ferd med å lades, og med det begynner skapertrangen å melde seg. Syrommet venter tålmodig, og det samme gjør et herlig lite lager av stoffrester. Jeg har ingen konkret idé, annet enn at dagens prosjekt skal være kostnadsfritt. Det handler på ingen måte om å være gnien, ei heller at jeg sparer til en hund til. Men det er noe med å bruke det man har. Reduce & reuse.

En cappuccino vanilla i hagen (som jeg elsker), og ideene begynner å ta form. Jeg vil sy noe nyttig som kan brukes både hjemme og på jobb, og det kan gjerne være litt originalt. Heller litt rart, enn kjedelig. Topp? Kjole? Skjørt? Veske? Hva har jeg egentlig liggende av materialer? Har jeg nok stoff til en artig bukse? Skal jeg bruke mønster eller sy fritt…? Skuffer og skap på syrommet gjennomgås med et raust blikk. Er det noe som liksom popper frem foran øynene mine?

I wonder….

Yes yes! Jeg går for bukse i dette frodige stoffet! Og om det går, en enkel topp til. (Dette er en solid stoffrest etter et prosjekt hvor jeg skulle spenne opp et gigantisk lerret.)

Tut og kjør og klampen i bånn, mens regnet pøser ned og trommer lystig mot vinduet.

Hurra, antrekket er ferdig, og det med et budsjett på kroner null. “Man tager hvad man haver” eller hva det nå heter. Bittelitt crazy å vandre rundt i denne outfiten. Ut i min hage både på den ene og den andre måten!

Kunstneren

Gjør kunsten nytte? 
Kan den fremme 
nasjonens liv på noe sett?
 

Det svarer straks en myndig stemme, 
en baryton av næringsvett: 
“Om kunst gjør noen nytte? 
Spør De meg, 
som går den brede næringsvei, 
vil svaret bli et avgjort nei. 
Hva nytte har man sosialt 
av maleri, skulptur og sang?
 

Er ikke kunst, oppriktig talt, 
et annet navn på lediggang? 
Hva gjør en kunstner? Jo, han gir 
en såkalt “form” til leirklatter, 
noterer lyder på papir 
og maler ting som ingen fatter; 
han gjøgler, danser, går omkring 
og gjør- ja, kort sagt: ingenting! 
Nei, kunsten har, så vidt jeg skjønner, 
alldeles ingenting å si 
for vår import av soyabønner 
og vår kalosjeindustri. 
Hva gagner fløyter og gitarer 
vår produksjon av fødevarer? 

Kan denne «kunst» på noen måte 
få gi vårt landbruk bedre kår, 
få gjennoppbygd vår handelsflåte 
og nyttet fossekraften vår? 

Å sette slike hjul i sving, 
det er – det er å gjøre ting. 

En kunstner er jo medfødt doven 
en slags forfinet lasaron 
som gjør det til en profesjon 
å omgå lediggjengerloven, 
som ikke spinner, ikke vever, 
men simpelthen går rundt og lever, 
(hva man aldeles ikke bør!) 
som ikke samler korn i lade 
og samfunnsmessig sett gjør skade, forsåvidt som han intet gjør. 
En tung belastning, rett og slett, 
på landets nasjonalbudsjett! 
Nei, la det sies uærbødig: 
All kunst er luksus – overflødig 
som nertz og perler, som sigar 
og vin og kaviar??
 

Akk, hard er dommen, streng er tonen, 
men la oss svare denne mann: 

Forsøk å tenk Dem – hvis De kan- 
hva følgen ble så fremt nasjonen 
var lykkelig kvitt sin kunstnerstand. 

Mer nyttig enn alle de dødsens fornuftige «nytter» 
Er formen som føler, er bildet du ser, er tonen som lytter…. 
I høyere grad enn fornuftige mennesker aner 
er kunstnerne folkets nødvendige sanseorganer.
 

Hvis kunsten ble tatt fra folk, ble det som å rane 
dets øyne og dets ører, dets hud, dets nese og gane. 
En kropp blir berøvet sitt lys, dens saft vil fortørke, 
og blind vil den kave omkring som en robot i mørke. 
For kunsten er mer enn et fag, den er mere enn kallet for utvalgte få 
– den er formende kraft i oss alle. 
Den er alt som er fruktbar uro, en fjær i vårt indre, 
en drift som vil skape et større av det som er mindre. 
Skulpturen som fremtvinger form av uformelig masse, er virksom i barnet som leker med sand i en kasse. 
Ta kunstnerens blikk fra et barn, ta formgleden fra det, 
og se, det vil trå på sitt spann og vil kaste sin spade. 
og se, det vil glemme sin lyst og gå under i skygge, 
og broer og byer og skip vil det ingengang bygge! 

Driv kunstneren ut: all lek vil du dermed fordrive 
og mister du evnen til lek, da mister du livet. 

Mer nyttig enn alle de dødsens fornuftige «nytter» 
er formen som føler, er diktet som ser, er tonen som 
lytter? 

André Bjerke

Redesign i et brev

Har du en samling av ulike bånd og stoffrester som meg? Hva med å skape noe kjapt og enkelt, bare for å glede noen du er glad i som du kanskje ser alt for sjelden?

Å finne et håndskrevet brev eller postkort i postkassen har blitt en sjeldenhet. Sms, Snapchat, messenger, Instagram formidler idéer, respons, bilder og opplevelser på et øyeblikk! Og sosiale medier når ut til mange! Velfungerende som bare det, men har denne type kommunikasjon utradert det nære og personlige man kan få frem i et håndskrevet brev? Det er noe ekstra kjært med en kjent håndskrift, med et innhold som er unikt og formulert nettopp til denne ene mottageren.

Selv har jeg to stykker som jeg brevveksler med, og det er like fantastisk hver gang jeg finner et godt gammeldags brev i postkassen. Brev som pyntes med utklipp fra et magasin, klistremerker, glansbilder, og i blant noen farger. Mine brevvenner er særdeles kreative, og jeg vet aldri hva som åpenbarer seg når konvoluttene åpnes. Følelsen er …….helt herlig!!

I dag vil jeg klippe og lime med bånd og stoffrester, kanskje noen tynne små knapper også, og lage lekne delikate brev. Personlige brev, med te-pose og kanskje et dikt vedlagt?

Opp og frem med gledesspreding gjennom personlige brev, og enkel redesign med gjenbruk av knapper, bånd og stoffrester.