Måned: mai 2019

En Chanel-jakke er nærmest tidløs og kan bæres uavhengig av alder. Jakken er lekker til både jeans, skjørt, kjoler og klassiske bukser.

Min første Chanelinspirerte jakke er også den første jakken jeg har sydd, og for å si det som det er: det er en del «rart» rundt om kring. Det var tårer og tenners gnissel under veis. Fôret raknet og raknet, Bouclé-stoffet gikk i oppløsning… Jumbalaia, det spratt opp noen hvite hår av skallen under prosessen!

Du trenger: symaskin, en god saks, knappenåler, et godt mønster, mønsterpapir/stoff, bouclé, fór i silkesateng, bånd og tålmodighet!

Selv fant jeg et ok mønster i boken «SY KLÆR TIL DAMER i størrelse 36 til 46» av Tone Irén Anvedsen, gitt ut av Gyldendal.

Her finnes mønster til flere basisplagg som enkelt kan tilpasses egne idéer. Sømbeskrivelsene er omstendige, og mønsterarket er standard. Det går lett å tegne av på enten matpapir eller mønsterstoff.

I denne mønsterbeskrivelsen benyttes vrangsiden av stoffet som kantbånd, og det er ikke lagt opp til fóring. Jeg ville ha den litt eksklusive følelsen, og fóret med silkesateng, og benyttet bånd langs kanten på jakken og lommene. Googlet bilder av «Chanel jacket» og fant frem alternativer som jeg syntes var lekre. Det finnes utallige varianter! Da jeg skulle få tak i Bouclé, så fant jeg kun én type, og derfor ble det nettopp dette uttrykket. Man kan få kjøpt ekte Chanel ullbouclé på nett, men meterprisen var alt for høy for mitt budsjett.

For at jakkens innside skulle fremstå like lekker som plaggets utside, så måtte jeg bruke mange timer med håndsøm. Alt av bånd er sydd fast med små usynlige sting.

Jakken er svært behagelig å ha på, og jeg har allerede brukt den ved flere anledninger.

Da jeg sydde sammen delene til selve jakken, oppdaget jeg en stor feil i klippingen. Altså, JEG hadde merket av feil og dermed klippet feil. Hadde ikke mer enn akkurat av stoff, og trikset til et innfelt parti ved nakken. I stedet for å fortviles over bommerten, så snudde jeg strukturen i stoffet og gjorde det til en fornøyelig detalj.

Så snart feriefølelsen synker inn vil jeg forsøke å sy en ny Chanel-jakke, men da skal den være Eminento!

Å strikke gir meg en helt egen ro og myk glede. Det er noe med forventningene ved å skape, se noe vokse frem mellom hendene, kjenne på det deilige garnet, nyte fargene, og se struktur og mønster danne seg. Jeg begynte å strikke som 9-åring. Først små dukker med små plagg og små tepper som fikk senger av fyrstikkesker. Det første strikkeplagget var en vest til min kusine. Deretter ble det gensere, strømper, votter, luer, lappeteppe…Jeg var alltid stolt stolt stolt når et prosjekt var ferdigstilt! Den tilfredsstillelsen… Oh, den er herlig! Til alle dere som hevder at det kun er prosessen som betyr noe når det skapes: jeg er dypt uenig! Hvordan ville en filmopplevelse være om slutten ble kuttet? Det samme med en god bok. En skapelsesprosess er en helhet, fra inspirasjon til en konkret idé, fra prosess til et ferdig produkt.

Da jeg ble mor, så skjøt strikkegleden ytterligere fart. Å strikke til seg selv er gøy. Men å skape noe til noen man er inderlig glad i, det er nydelig! Da ungene var små produserte jeg stadig nyttige plagg til dem, og jeg syntes alltid de var så fine! Men da de ble tenåringer, så ville de absolutt ikke ha hjemmestrikkede klær mer. Som yngstemann sa da jeg ville strikke en genser til han, «æ vil helst slipp æ, mamma»…

Gleden var derfor stor da min mellomste sønn en dag ville ha strikkegenser som han kunne bruke på fisketurer. Valget falt på en «Islender», hvor jeg byttet ut den tradisjonelle koksgrå fargen med to blåtoner, en mørk og en lys.

Genseren ble godt mottatt av friluftsmennesket, og ble umiddelbart tatt i bruk. Først ute på sjøen som tenkt, og senere gjennom vinteren på kalde dager og ute i skiløypene.

Denne genseren, fra idé til ferdig plagg tatt i bruk, det er en god strikkehistorie for meg.

Redesign, omsøm, DIY (Do It Yourself)….. å forvandle er stort sett alltid fornøyelig. I hvertfall om det er selvvalgt!

(Genseren på bildet er egen oppskrift. Legger den ut i løpet av uka)

Fjorårets redesign hang up for min del var å sy om bukser til skjørt. Har sett flere måter å gå fram på blant de mange flotte inspirasjonsinstagrammere, og landet til slutt på en egen variant som nå er forsøkt ut på ulike bukser. Har fått flere spørsmål om å vise hvordan jeg går frem, så her kommer min foreløpige variant.

1. Finn en bukse

Jeg arver etter sønnene mine, og har ellers brukt noen som er slitt i stykker over knærne. Hold buksen tett inntil kroppen, og klipp av det ene benet der du ønsker at skjørtet skal slutte.

2. Legg buksen flatt, og klipp til rene kanter

3. Klipp opp sømmen på innsiden av lårene

4. Klipp til de avklipte buksebeina og legg et stykke under splitten foran og følg opp på samme måte bak.

Klipp opp «svingen» i skrittet, og legg til delene så glatt og pent som mulig.

5. Brett inn sårkanten (der det er klippet) og fest med knappenåler. Vil du ha en røffere variant så trenger du ikke å brette inn kanten.

Klipp av stoffet som stikker ut på nedsiden/de avklipte buksebeina.

6. Sy to sømmer i skjøtene, typ tvillingsøm

Her er det lurt å bruke en denim-nål, da vanlig symaskinnål har lett for å brekke.

7. Vreng skjørtet, og klipp av det stoffet som stikker ut utenfor sømmen. Legg opp, om du ikke vil ha det rufsete neders. Begge deler fungerer.

8. Ta på skjørtet, og grip dagen!

LYKKE TIL!

Alle elsker en GOD bukse! Med et bra grunnmønster og enkle teknikker for optimal tilpassing kan du sy nøyaktig den buksa du ser for deg!

For meg er en god bukse et plagg som tåler et høyt tempo, et liv tett sammen med dyr, og jeg må kunne bøye og tøye og sitte godt. Buksen bør sitte godt rundt baken og i livet, og gjerne ha gode lommer. Én ting til: fargen og stoffet må være «spot on». Helheten må treffe som en god melodi!

Med dette mønsteret sydde jeg min første bukse, og det var en herlig følelse å få det til!

Om det er litt stoff til overs, så syr man raskt en topp til. Her brukte jeg basismønsteret til topp som vist tidligere.

Yes yes! Lommene er gode og holder på småpenger og tyggispakken. Trivialitetene hører med i et aktivt liv. Disse plaggene har jeg brukt mange ganger, og de har holdt fasongen etter utallige runder i vaskemaskinen.

Denne buksen er sydd etter samme mønster, men har et helt annet uttrykk. Kjempegod å ha på! Nå er jeg igang med nye sett for sommeren, som jeg gleder meg til å få vist frem.

Kom mai, du skjønne milde! Jeg vil skape et blomstergilde!

Hvorfor jeg skriver om hagen på en side som omhandler design, søm, redesign og strikking? Jo, fordi alt henger sammen i min skapende verden! Jeg inspireres til å sy feminint gjennom opplevelsen av hagens organiske linjer. Fargene gir meg toneklang til klærne jeg lager, og det er også hagen som er bakgrunnen i brorparten av bildene jeg benytter til å vise eget design og egne arbeid.

Hagen er for meg først og fremst et lerret. Jeg ser flater og linjer, platåer og komposisjoner, og farger! Deilige farger som gleder og trigger smilemuskulaturen. Opp av jorden vil det gradvis danne seg en fest med både fokusblomster, «frekke tanter», og små overraskelser. Det skal bugne av potensielle snittblomster, som gir friske buketter til hjemmet. Åh, det er herlig!

Og én ting til: det må være punkter med spiselige innslag. Alltid. Det er noe fint med å kunne smake på egne urter når man rusler rundt i hagen. Ikke minst gå ut og hente litt ingredienser til middagen! Rabarbra er en robust favoritt, som jeg lager både syltetøy, kompott, og pai av. Da ungene var små duppet de stilken i sukker og knasket frydefullt på den syrlige planten. Frukttrærne er en fryd for øye når de blomstrer, og frukten minst like fornøyelig. Så snart det blir varmere i været skal det investeres i et nytt plommetre og og noen bærbusker. Selv om hagen først og fremst er mitt lerret, er den også et spiskammer.

Her og nå, er det forberedelsene til denne sommerfesten som pågår. Jorden ute har fått solide tilskudd med kugjødselkompost. Rhododendron har fått egen gjødsel. Tegninger av bed med fargetoner og komposisjoner var klare i februar, og i april begynte jeg å så utvalgte frø.

Straks det er mildt nok i været bæres spirene ut for optimalt lys og for å herdes. Ut med hele bøtteballetten om morgenen, og inn med alt sammen på kvelden. Hele spisebordet er dedikert til denne runddansen i mai.

Celledelingen er enorm, og jeg fryder meg over plantenes utvikling fra dag til dag.

I år skal jeg prøve å få til et gult hjørne av hagen som skal lyse opp et litt mørkt parti. Derav mengder med ringblomster, gul Blomkarse, og gule Tagetes. Tuer med Ringkrage, valmuer i fargemiks, og gigantiske solsikker skal få det gule bedet til å henge sammen med resten av hagen. På forsommeren er det fantastiske peoner som er fokusblomsten her, og mot sensommeren tar rosene over. Alt som skjer rundt dem er tilpasset fargetonene og fasongen. Komposisjon, komposisjon, komposisjon…

En av favorittblomstene mine er Duftert. Har minst to steder i hagen hvor den kan klatre frodig. Den lukter helt nydelig, og gir kaskader med blomster til frosten kommer. En super snittblomst!

Nederst til høyre på bildet ses blant annet spirende Poppelroser/Månedslaverta. De er også en favoritt. Høye ranker med rosa lysende trompeter som blomstrer til frosten kommer.

Sukkererter er et morsomt innslag i hagen som jeg har både på verandaen og langs gangstien fra garasjen. Det er det der med å spise på noe under veis som jeg synes er fornøyelig. I tillegg er sukkerertbelger knallgodt i salater!

Tagetes, med store gule baller til blomster. Leste en gang at de holder snegler unna, og derfor skal de få plass i tuer i den gule delen av hagen.

Flerårige valmuer, som ber om å prikles nå… Disse fargesolene tror jeg kan fungere som små friske innslag. Jeg vil at fargene i hagen skal være samstemte og har alltid fargesirkelen i bakhodet. Men det må ikke bli så velkomponert at det blir kjedelig. Det gjør seg med noen friske og overraskende innslag rundt om kring.

Med disse tankene pleier jeg alle mine nærmere 200 småplanter i vinduskarmen, og visualiserer mitt lerret videre. Ha en fortsatt deilig vår!

Har nettopp blikket over feeden min på Instagram, og smiler godt av noen blinkskudd fra Met Gala vist av Vouge Magazine.

Lady Gaga er som ingen andre i hele verden! Keira Knightley kler å være lysekrone, hun er jo en krystall selv. Janelle Monae er uberkul, og hadde glidd rett inn i The Mad Hatters tea party! Og Katy Perry som burger..? Ja, hvorfor ikke?

Jeg fryder meg over å se kreative mennesker ta en idé helt ut! Så lenge man er gode medmennesker kan det være aldeles fritt frem for min del!

Hva er det som gjør at noen er velsignet med en indre frihet til å leve ut idéer og drømmer, mens andre stadig holdes igjen av en forventning om å ikke lykkes/dumme seg ut? Handler det litt om å ville ting nok, og tåle at andre kan misslike det man gjør? Det å eie sin egen integritet, fullt ut, det står det respekt av!

Da jeg gikk på vg1, på tegning, form og farge, som det het den gang, så gikk jeg med hatt. En ganske stor sort filthatt. På vg3 gikk jeg omtrent alltid med slips. Det så sikkert sært ut, og jeg er ganske sikker på at det var noen som hevet øyenbrynene bak ryggen min. Men jeg var ikke opptatt av hva andre mente, bare fulgte min egen indre stemme. Et sted på vegen har denne frie jenta blitt mer moderat, regulert av modenhet og samfunnet rundt meg kanskje? Livets nådeløse skole lager unektelig noen brister som gjør at man trår mer varsomt… Like fullt smiler jeg godt ved synet av frie kreative mennesker, og heier på alle de som tør å velge utradisjonelt og litt crazy.

Og til deg som drar på festival med enhjørningshorn i panna: det er stilig som bare det! Du er en stjerne uten å vite det selv✨